Veien fra idé til pedagogisk nyvinning
Samarbeidet mellom Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) og LINK startet med et ønske om å spisse studentenes evne til å nå ut. Idéen oppstod da ansvarlig for emnet MED3066 – Klimaendringer og helse: din innsats teller, Erlend Tuseth Aasheim, deltok på et kurs i universitetspedagogikk. Etter diskusjoner med kollegaer innså han potensialet i å kombinere kunnskap om medisinfaget og bærekraft med profesjonell medieproduksjon. Resultatet ble et prosjekt støttet av Det medisinske fakultet, hvor studentene får blant annet dedikert undervisning i dramaturgi og videoproduksjon.
– Emnet har to hovedkomponenter. Formålet med den ene, er å gi studentene kunnskap om klimaendringer, hvordan det påvirker helsesektoren og hva helsesektoren og helsepersonell selv kan gjøre for å møte utfordringer som klimaendringer representerer. Den andre går ut på at vi styrker formidlingskomponenten slik at studentene får dedikert undervisning av fageksperter i hvordan de kan bygge opp en historie rundt et budskap, og hvordan de kan formidle det gjennom videotekniske og dramaturgiske grep, forteller Erlend.
Ved å kombinere fagkunnskap om helse og klima med profesjonell videoproduksjon og metoden «fortellersirkel», får medisinstudenter ved Universitetet i Oslo helt nye verktøy til å formidle komplekse klimautfordringer.
Dette initiativet er en del av universitetets overordnede mål om å styrke bærekraftsperspektivet i utdanningen ved å integrere ulike fagområder, og gi studentene praktiske verktøy for fremtiden.
Studenten som endringsagent
– Når vi fikk SHE senter for fremragende utdanning ble et av målene å stimulere studenter til å bli aktører som kan bidra i endring. Dette emnet er et av de aller beste eksemplene vi har på det, forteller Kristin Margrete Heggen, professor emerita ved SHE.
De emneansvarlige understreker at utviklingen av studenter som «endringsagenter» ikke handler om politisk aktivisme, men om å sette fremtidens leger i stand til å realisere vedtatte mål, som FNs bærekraftsmål og norsk politikk.
– Det er mange praktiske tiltak som kan tas i bruk slik at helsetjenesten blir mer bærekraftig. Men helsepersonell og ledere må bli bedre kjent med hvordan de kan bidra, forklarer Erlend.
Behovet for at leger er til stede på nye arenaer, som for eksempel sosiale medier, er voksende, fordi folk i økende grad oppsøker helseinformasjon utenfor myndighetenes nettsider.
– Dette med å styrke formidlingskompetanse blant leger er jo ikke bare noe vi finner på av oss selv. Dette er diskusjoner i de beste medisinske tidsskriftene, som The New England Journal of Medicine, som det har vært debatter rundt på grunn av mistroen rundt vitenskapelig funderte fakta, reflekterer Kristin.
Fortellersirkelen: En fysisk ramme for dyp læring
For å trene opp formidlingsevnen tas studentene ut av de tradisjonelle auditoriene og inn i fortellersirkler. Her er rammene strenge og gjennomtenkte: studentene sitter i en sirkel uten bord og uten laptoper for å sikre full øyekontakt og tilstedeværelse.
Metodikken er strukturert for å fremme det underviserne kaller «oppmerksom lytting»:
- Hver student har nøyaktig tre minutter til å fortelle sin historie om hva de vil få frem i den planlagte videoen – samme lengde som den ferdige videoen skal ha.
- Medstudenter lytter uten å avbryte, og gir deretter tilbakemelding på én ting de likte med begrunnelse, og én ting som var uklart.
- Den som har fortalt, skal ikke forsvare seg eller forklare sine valg der og da, men bare ta imot og «tygge på» tilbakemeldingene.
– Det handler om å tørre å legge frem uferdige tanker og tekster for hverandre, få testet ut sine idéer, få tilbakemeldinger uferdig arbeid og deretter vurdere selv hva en ønsker å bruke videre for å utvikle sin historie. Dette kan være nyttige erfaringer å ta med seg inn i et arbeidsliv der samarbeid og god kommunikasjon er viktig, påpeker Siri Jonnum, fasilitator i fortellersirklene og mediepedagog i LINK.
Kvalitetsløft gjennom tverrfaglig veiledning
Studentene verdsetter læringen de sitter igjen med etter å ha blitt eksponert for reell tverrfaglighet i emnet.
– Fortellersirkel var veldig nytt. Det var veldig hjelpsomt fordi det var en helt annen måte å diskutere ting på. Jeg ble stilt spørsmål som jeg ikke kunne svare på med en gang. Da satt jeg og tenkte på det litt lenger enn jeg ellers ville gjort, og fikk veldig mange nye ideer. Også når jeg stilte andre spørsmål, så måtte jeg gå gjennom det de hadde svart, og sånn fikk jeg enda flere nye tanker om temaet, forteller Aisha Nagarasa, en av studentene i emnet.
I tillegg til fortellersirklene, får studentene undervisning og veiledning om temaer som dramaturgi, målgruppeanalyse og teknisk produksjon fra fagekspertene ved LINK. For studentene oppleves koblingen mellom det faglige og det tekniske som et stort kvalitetsløft.
Her får vi profesjonell hjelp. Det er gøy når vi får vite hva som fanger publikum og veiledning om ulike virkemidler som vi kan bruke når vi lager video.
– De er medisinstudenter, og mange av dem kommer nok ikke til å lage videoer igjen. Likevel kan erfaringer med videoformidling, som er en stor del av kommunikasjon, være nyttig i helsefagene, for eksempel i møter med pasienter. Historiefortelling er også viktig i kommunikasjon. Jeg håper derfor at de tar med seg ferdigheter som å fatte seg i korthet og å bygge opp en historie, slik at folk lytter og forstår. Det ble tydelig tidlig i kurset at dette er en gruppe flinke studenter. I en kreativ prosess må man være sårbar og vise fram uferdige produkter, utydelige tanker og tørre å komme med dårlige ideer. Det tror jeg også er nyttige erfaringer de kan ta med seg videre, forteller Erling Zahl Urke som står for undervisningsøkter om videoproduksjon og fasilitering av fortellersirkler.
Det legges stor vekt på individuelle tilbakemeldinger i emnet, noe studentene tradisjonelt verdsetter høyt, og ofte savner. Samarbeidet har gitt også underviserne nye perspektiver på sensur og vurdering. Mens faglærerne kan fokusere på det akademiske innholdet, bidrar LINK med blikk for hvordan innholdet faktisk virker på en bestemt målgruppe.
– Jeg ville ikke følt meg kvalifisert for å gjøre noe tilsvarende kurs på samme måte uten å ha med meg de som kan dette håndverket, oppsummerer Kristin.
Og hva nå?
Evalueringen av emnet vil vektlegge både studentenes opplevelse og kvaliteten på de ferdige produktene.
Erfaringene fra dette prosjektet vil være viktige for hvordan universitetet kan fortsette å integrere bærekraft og praktisk formidling i profesjonsstudiene.
Les mer om dette emnet og se eksempel på videoproduksjonen i "Legestudenters film om klima og helse".